Energieffektive studentboliger

Powerhouse Moholt er et banebrytende samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Skanska og Snøhetta for å utvikle og bygge energieffektive studentboliger i Moholt studentby i Trondheim. Prosjektet omfatter rundt 600-700 nye studentboliger fordelt på åtte lavblokker med mellom tre og syv etasjer, inkludert loftsetasjer, planlagt på tomten til de tidligere barnehagene i Moholt. Arkitekturen og utformingen er gjort i tråd med Powerhouse Paris Proof-konseptet, som sikrer at byggene skal oppfylle klimamålene i Parisavtalen ved å være plusshus - det vil si at de produserer mer energi enn de forbruker over sin levetid på 60 år. Dette gjør prosjektet til et nasjonalt og internasjonalt forbilde for bærekraftig studentboligbygging.

Streng kostnadsramme og avløp

Byggingen må gjennomføres innenfor den gitte kostnadsrammen fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som er på 1.513.800 kroner per studenthybelenhet. Prosjektet integrerer også viktige infrastrukturelle krav, særlig knyttet til separering av avløpssystemet i Prestekragevegen i samarbeid med Trondheim kommune. Kommunal krav til egen separering av overvann og spillvann medfører betydelige kostnader og tekniske utfordringer, og SiT uttrykker bekymring for økonomisk og praktisk risiko knyttet til gjennomføringen dersom kommunen ikke finner alternative løsninger for disse avløpsinvesteringene.

Miljø- og sosial bærekraft

Prosjektet har et sterkt fokus på både miljømessig og sosial bærekraft. Utover å være energiproduksjonende bygg, legges det stor vekt på utformingen av fellesarealer, bokollektiv og uterom som skal bidra til sosial trivsel og redusere klimafotavtrykket. Landskapsanlegget blir også en viktig del av karbonregnskapet. Gjennom sin miljøprofil og rolle som studentbolig, vil Powerhouse Moholt bidra til å støtte en bærekraftig byutvikling og økt studentvelferd i Trondheim.

Konflikt om kulturminnevern

Det finnes imidlertid betydelige risikoer knyttet til kulturminnevern i prosjektet. Riksantikvaren har reist innsigelse mot planforslaget fordi to av de åtte nybyggene er plassert for tett på den fredede jernaldergravhaugen på Moholt, og vil ruvet mer enn 20 meter over denne, noe som kan skade det verdifulle kulturmiljøet. I tillegg er området med gamle studentboliger fra 1960-tallet, tegnet av arkitekt Herman Krag, også fredet og representerer betydelig arkitektonisk og historisk verdi. Konflikten mellom krav om streng klimavennlig utforming og vern av kulturminner har ikke blitt løst, og det er uenighet mellom SiT og Riksantikvaren om mulige tilpasninger.

Usikker fremdrift og risiko

Denne konflikten i kulturmiljøspørsmålet har ført til stor usikkerhet i prosjektets fremdrift. Selv om reguleringsplanen er godkjent av Husbanken, kommunestyret i Trondheim og fylkestinget i Trøndelag, kan kravet fra Riksantikvaren om å ta ut to bygg av planen føre til at prosjektet blir forsinket eller helt skrinlagt. SiT har forsøkt å justere planene, blant annet ved å flytte bygget nærmest gravhaugen, men det er fortsatt ikke funnet en endelig løsning. Saken har også gitt opphav til politisk engasjement på nasjonalt nivå, og SiT har allerede investert betydelige midler i prosjektet, som nå står i fare. Dette illustrerer dilemmaet mellom behovet for moderne, bærekraftige studentboliger og nødvendigheten av å ta vare på viktige kulturminner.