Omfattende småbåthamn og fasiliteter
Planen for Breivika småbåthamn i Vanylven kommune innebærer bygging av et nytt landareal i Børholmsundet med fokus på turisme og sjørelatert friluftsliv. Prosjektet inkluderer etablering av småbåthamn med ca. 100 båtplasser, båtopptrekk, brygge, sjøtrapper, parkeringsområder, badeplass, tursti, lekeplass og bubilparkering, med universell utforming. Arealet som reguleres er totalt 103,9 daa, hvorav 9,1 daa er for bygninger og 72,2 daa sjøareal.
Utfylling skaper nytt sjøareal
Utbyggingen planlegges med utfylling som starter ved dagens kaianlegg, der utfyllingen gir beskyttelse mot vind og bølger, og skaper ca. 15 000 m² brukbart sjøareal med minimum -3,0 meters dybde. Det kan også bygges opptil 20 fritidsbusetnader/rorbuer, som skal plasseres harmonisk med variasjon i arkitektur samtidig som det sikres helhetlig design. Videre er det planlagt servicetorg som kan inkludere sanitæranlegg, kiosk, båtutleie og turistinformasjon i et samlet område med god estetisk utforming.
Grøntområder og universell tilgjengelighet
Prosjektet legger vekt på grøntstrukturer og tilgjengelighet til strandsonen, med opparbeidelse av parkområder, stier, utsiktspunkter og aktiviteter som badeplass og leke- og trimområdet tilrettelagt for alle aldersgrupper. Området skal fremme opphold og aktiv bruk for både lokale innbyggere og turister, og forventes å bli en attraktiv stoppested både for land- og sjøtransport til Stadlandet.
Akseptable miljøpåvirkninger med tiltak
Miljømessig vurderes tiltaket å gi noen negative konsekvenser for landskap og biologisk mangfold, særlig ved utfylling som beslaglegger sjøbunnen og visuelt påvirker landskapsrommet. Disse vurderes likevel som akseptable dersom utbyggingen skjer i tråd med planens bestemmelser. Det stilles krav til geotekniske stabilitetsberegninger og korrekt utførelse av utfyllingen for å sikre stabilitet i sjøområdet.
Avhengig av godkjenning og masser
Gjennomføringen av prosjektet er betinget av godkjent reguleringsplan og søknad om utfylling fra Statsforvaltaren. Det legges til rette for at utfyllingsmassene kan komme fra Stad skipstunnel, noe som vil gi kostnadsfordeler og bedre fremdrift. Alternativt kan masser fra andre prosjekter eller steinbrot benyttes. Prosjektets tidsplan avhenger derfor både av godkjenninger og tilgangen på nødvendige masser, og er usikker dersom skipstunnelmassene ikke kan benyttes.