Totalrehabilitering og tilbygg

Oppgraderingen og rehabiliteringen av Norges idrettshøgskole (NIH) omfatter en omfattende totalrehabilitering av cirka 16 000 kvadratmeter eksisterende bygningsmasse, i tillegg til bygging av nye tilbygg på til sammen 1 400 kvadratmeter. Prosjektet inkluderer leveranser innen sanitær, varme, kjøling, sprinkleranlegg og elektriske installasjoner. Målet er å sikre funksjonalitet, tilgjengelighet og energieffektivitet i tråd med gjeldende tekniske krav og standarder, samtidig som de kulturhistoriske verdiene, spesielt den totalfredete svømmehallen, blir bevart.

Kontrakt og tidsplan

Kontrakten for prosjektet er inngått med Statsbygg som byggherre, og BundeBygg AS er tildelt som generalentreprenør. BundeBygg har ansvar for de utvendige rivearbeidene og samtlige bygnings-, elektro- og VVS-arbeider. Kontrakten har en verdi på omtrent 300 millioner kroner. Arbeidene startet i oktober 2015 og ferdigstilles etter planen i juli 2017, med tekniske anlegg overlevert etter prøvedrift i januar 2018. Gjennom hele byggeperioden har det vært et tett samarbeid med Riksantikvaren for å ivareta byggets vernestatus og sikre at kulturhistoriske elementer blir håndtert med stor aktsomhet.

Avanserte tekniske installasjoner

Prosjektet har hatt stort fokus på avanserte tekniske installasjoner for å modernisere NIH. Dette inkluderer 31 sanitærsystemer med innovative løsninger som dusjpanelet med 90 infrarøde sensorer for legionellaforebygging, nye varmepumper med en samlet effekt på 1,2 MW, en energisentral integrert med eksisterende høyspentkjele, samt et nytt våtsprinkleranlegg. Alle tekniske komponenter er integrert i et SD-anlegg for sentral driftsstyring, som sikrer energieffektivitet og driftssikkerhet. I tillegg er det installert spesialtilpassede brannslokkeanlegg for å ivareta sikkerheten i tekniske rom.

Samfunnsnytte og bevaring

Prosjektet gir betydelig samfunnsnytte ved å fornye og utvide en sentral utdanningsinstitusjon innen idrettsvitenskap. Med oppgradering av bygningsmasse og tekniske anlegg sikres et godt undervisnings- og forskningsmiljø for studenter og ansatte i mange år fremover. Arbeidet er også et godt eksempel på balansering mellom moderne tekniske løsninger og vern av kulturhistoriske bygninger, noe som er viktig for bevaring av nasjonens arkitektoniske arv.

Håndtering av prosjektets risiko

Risikoer i prosjektet har særlig knyttet seg til bygging i en vernet bygning med høye krav fra blant annet Riksantikvaren. Dette har krevd nøye planlegging, tett koordinasjon og spesialtilpassede løsninger for å unngå skade på kulturhistoriske elementer. Bruken av miljøklasse C5-rør i våtrom, preisolerte rør i grunnen og integrasjon av tekniske systemer har også vært sentrale for å møte både tekniske og miljømessige krav.

Miljøfokus og energieffektivitet

Prosjektet har vært gjennomført med stor miljøfokus, blant annet ved bruk av energieffektive varmepumper og avansert sentral driftsstyring, noe som bidrar til redusert energibruk. Videre har materialvalg og tekniske løsninger blitt tilpasset for å møte bærekraftsmål og samtidig opprettholde byggets levetid og funksjonalitet.