Gjenbruk av betong i heissjakt

Betonggulv blir ny heissjakt i forbildeprosjekt. Betong som ellers ville blitt avfall sages ut i dekket, og blir ny heissjakt i et kontorbygg på Damsgård i Bergen. FutureBuilt-prosjektet undersøker hvor nært 100 prosent gjenbruk man kan komme.

Føniks-rehabilitering: 70 mNOK prosjekt

Næringsbygget til Frydenbø Eiendom i Damsgårdsveien 127 er under rehabilitering, og prosjektet har fått navnet Føniks. Føniks blir på 2.000 kvadratmeter, er organisert i byggherrestyrte delentrepriser og har en total verdi på i underkant av 70 millioner kroner. Utbygger ønsker å finne ut om det er mulig å gjenbruke ventilasjon, sprinkler, store deler av EL-leveransen og heis, i prosjektet.

Større betongelementer for gjenbruk

Når betongelementer i Føniks skal gjenoppstå i ny heissjakt, må de blant annet sages ut i større deler enn om betongen skulle gått i avfallet, og de må bruke kran for å løfte ut elementene. Norsk Riving må tenke annerledes når betongen skal gjenbrukes. Normalt sages betongen i små blokker, omtrent 50 ganger 50 centimeter, for å gjøre avfallshåndteringen enkel. I dette prosjektet blir det i stedet større elementer på én ganger to meter, for å kunne brukes som vegger senere.

Betongdekker monteres for heissjakt

Prosjektlederen, Per Reigstad, forteller at heissjakten består av støpte betongdekker. Sjaktveggen har andre toleranser enn et dekke, og for å løse dette monteres elementene med undersiden på sjaktsiden, slik at den blir best mulig den flaten. Heisleverandøren følger opp montasjen av sjakten fortløpende.

Isolasjon gjenbrukes fra Forsvarsbygg

Utfordringen for prosjektet blir etter tett hus. Da skal de inn i bygget, og da blir det veldig mange ting og folk på en gang, noe som kan bli krevende. Føniks har mottatt mye isolasjon fra et prosjekt Forsvarsbygg hadde, som er dokumentert til ombruk og registrert i Loopfront. Dette fører til CO2-besparelser som kan tas inn i Forsvarsbyggs regnskap.

Lavere kostnader med gjenbruksvinduer

Ombruk kan gi prismessig gevinst, som ved vinduer hvor de har nå betalt 1.400 kroner per kvadratmeter i stedet for 5.000. Frydenbø betaler likevel for materialer og har 95 prosent av vinduene de trenger, med fleksible løsninger for tilpasning. Prosjektet fremmer en delingskultur med fokus på delte erfaringer og fremtidig ombruk, og prosjektet forventes ferdigstilt sommeren 2026.