Ombygging med fasadejustering
Prosjektet 'Ombygging og fasadejustering av enebolig - Stølsvegen 6B' innebærer en omfattende ombygging av en eksisterende enebolig. Hovedarbeidet inkluderer bruksendring av kjeller- og loftsrom til oppholdsrom, oppføring av en ny ark på nordsiden som speiler den eksisterende på sørsiden, og større vinduer i kjelleren mot vest. Videre skal det gjøres bærekonstruksjonsendringer, som innebærer fjerning av vegger i kjelleren, og en innlemming av terrasseareal til stuen i første etasje. Det skal også installeres en ny dør på nordfasaden og foretas flere justeringer på fasaden som følge av disse tiltakene.
Bygg innen eksisterende grunnflate
Byggetiltaket innebærer ingen økning i det bebygde arealet (BYA), hvilket betyr at utbyggingen skjer innenfor eksisterende grunnflate uten å utvide fotavtrykket til bygningen. Dette er viktig både for å ivareta reguleringsbestemmelser og for å begrense uønskede innvirkninger på omgivelsene. Prosjektet krever godkjenning fra Plan- og Bygningsetaten, og det ble sendt nabovarsel i august 2022, med høringsfrist i september 2022, for å sikre at berørte naboer kan komme med merknader før endelig behandling.
Økt funksjonalitet og estetikk
Gjennom ombyggingen oppnår man flere fordeler; økt funksjonalitet og utnyttelse av boligens arealer ved å gjøre kjeller- og loftsrom egnet til oppholdsformål. I tillegg bidrar fasadejusteringene til et nyere og mer estetisk uttrykk som bedre balanserer boligens arkitektoniske utseende. Endringene mot fasaden skjer innenfor eksisterende areal, noe som reduserer risiko for negative konsekvenser på naboeiendommene. Det er også en fordel at prosjektet ikke øker byggets footprint, som kan begrense miljøpåvirkningen i nærområdet.
Risiko ved bærekonstruksjoner
Risikoene knyttet til prosjektet ligger hovedsakelig i de strukturelle endringene, spesielt ved fjerning av bærekonstruksjoner i kjelleren. Dette krever nøye prosjektering og kontroll for å sikre at byggets stabilitet opprettholdes. Det er også en viss risiko for naboer knyttet til byggeprosessen, som støv, støy og midlertidige ulemper, men dette vurderes og håndteres gjennom nabovarselet og eventuelle pålegg fra bygningsmyndighetene.
Plan for godkjenning og fremdrift
Prosjektets fremdriftsplan innebærer først nabovarsel og justeringer basert på eventuelle innspill. Deretter skjer endelig innsendelse og godkjenning fra Plan- og Bygningsetaten. Det er ikke angitt eksakt ferdigstillelsesdato, men prosjektet følger en regulær søknads- og byggesaksprosess før arbeidene kan starte.