Farriseidet-Porsgrunn Dobbeltspor og Høyhastighetsbane

22,5 km dobbeltspor med tunneler

Farriseidet-Porsgrunn Dobbeltspor og Høyhastighetsbane er et omfattende jernbaneprosjekt som omfatter bygging av en 22,5 kilometer lang dobbeltsporløsning mellom Farriseidet ved Larvik og Porsgrunn. Prosjektet inkluderer syv tunneler og ti bruer, samt omfattende tunnelarbeid, hvorav blant annet Storberget tunnel på 4,3 km og deler av Eidanger tunnel inngår. Dobbeltsporet er planlagt og bygget for hastigheter opptil 250 km/t, noe som har redusert reisetiden langs denne strekningen med over 20 minutter, fra 34 til cirka 12 minutter. Dette muliggjør bedre punktlighet, økt sikkerhet og større kapasitet for togtrafikken i regionen.

Fordeling av tekniske kontrakter

Det tekniske ansvaret for prosjektet ble delt mellom flere aktører. NCC ble tildelt kontrakt for bygging av en 5,6 km parsell som inkluderte tunneler og dagsone, med kontraktsverdi på 1 135 millioner kroner. Sweco har hatt en sentral rolle i regulerings-, detalj- og byggeplanlegging for omtrent 14 km av traseen, mens Caverion Norge AS har stått for de elektriske installasjonene i syv tunneler, inkludert belysning, brannventilasjon og kontrollanlegg, med en kontraktsverdi på 325 millioner kroner. For å sikre energiforsyning til strekningen ble det bygget en 28 kilometer lang kraftledning samt nye og utvidede transformator- og koblingsstasjoner, levert av Skagerak Nett AS.

Miljøtiltak og CO2-utslipp

Prosjektet har lagt vekt på ulike miljøtiltak. Det ble blant annet installert renseanlegg for å forhindre utslipp til nærliggende bekker, og det ble utviklet spesifikke håndteringsplaner for forurensede masser i samarbeid med fylkesmannens miljøavdeling. I tillegg stilte NVE krav om miljø-, transport- og anleggsplaner for å minimere belastningen under byggefasen. Likevel har prosjektet fått kritikk for sine høye CO2-utslipp i byggeperioden, estimert til mellom 172.000 og 892.000 tonn, noe som har ført til diskusjoner om prosjektets miljømessige bærekraft.

Gjennomføring og kostnadsstyring

Prosjektperioden strakte seg fra planlegging på tidlig 2010-tall til åpning av strekningen i september 2018. Byggeperioden var mellom 2012 og 2018, med ferdigstillelse av både infrastruktur og elektriske installasjoner som planlagt. Prosjektet ble gjennomført til en sluttpris på cirka 7,4 milliarder kroner, og var på et tidspunkt den største jernbanekontrakten i Norge. I byggefasen ble det lagt stor vekt på koordinering mellom de ulike entreprenørene, tekniske underleverandører og jernbanevirksomhetens styringsorganer for å sikre forutsigbarhet og effektiv drift.

Lav samfunnsøkonomisk nytte

Selv om prosjektet har gitt betydelige fordeler som økt kapasitet, bedre punktlighet og reduksjon i reisetid, viser evalueringer og samfunnsøkonomiske analyser at nytteverdien av prosjektet er lav. Den økonomiske evalueringen viser et netto samfunnsøkonomisk tap på cirka 9,7 milliarder kroner (2022-verdier) og en negativ nettonytte per investerte krone. Dette har reist spørsmål ved om prosjektet burde vært gjennomført i denne størrelsesorden eller med alternative løsninger, for eksempel enkelspor. Passasjerøkningen etter oppgraderingen har imidlertid vært positiv, og gjennomsnittlig antall passasjerer per avgang har økt til 30 etter åpningen.